Kronikk "Jeg har jobbet med dette i 20 år." Høres det kjent ut? En relativt kort setning, med en undertone av "jeg vet best". Når erfaring alene danner et beslutningsgrunnlag. Det er lett å lene en avgjørelse på nettopp den setningen, og det virker kanskje som en selvfølge å følge etter noen med all denne erfaringen?

Jeg har tidligere skrevet om hva som skjer når generasjon x møter gen z, og to vidt forskjellige måter å tenke på skal samarbeide, og i vårt arbeid som rådgivere møter vi dette gapet stadig vekk. Flere og flere bedrifter og ledere ser behov for å utnytte data bedre, men det er fremdeles mange ledere som uten særlig annet grunnlag enn tidligere erfaringer avfeier ny input til fordel for sin egen magefølelse.

Andrew McAfee satte akkurat dette i nytt perspektiv da han tok scenen på Oslo Business Forum sist uke. The HiPPO vs The Geek. Highest Paid Person's Opinion vs big data - satt på spissen.

McAfee snakket om hvordan vi i dag, med stadig større tilgang til data og informasjon, fremdeles opplever at sentrale medarbeidere baserer avgjørelser utelukkende på sin egen erfaring og magefølelse, fremfor å søke innspill fra Geeks, som baserer sine avgjørelser på innsamlet data og harde fakta.

Et godt, og litt humoristisk eksempel på akkurat dette er Robert Parker, også kjent som "the million dollar nose." Ingen kjenner vin som Robert Parker, men han er også et klassisk eksempel på en HiPPO. Så dukket samfunnsøkonom Orley Ashenfelter brått opp i rollen som Geek! Han ønsket å finne ut om dette kunne gjøres på en mer geeky måte, og brukte offentlige værdata for å predikere både kvaliteten og priser på vin. Det rystet nok en hel del entusiaster, som over lang tid har stolt på en HiPPO, men det viste seg at Orley's prediksjoner var overraskende gode, og mange som investerer i vin lener seg nå på Orley Ashenfelter's dataanalyse.

Men la oss ikke å tenke at vi skal jakte utrydningstruede flodhester ennå! En HiPPO er langt ifra ubrukelig, og bør definitivt ta en rolle som en slags ekspert-rådgiver for The Geek. Det er mange fallgruver ved at en HiPPO får, og tar siste ordet og en avgjørelse, men samtidig tror jeg at det finnes mange oppsider også. Spesielt i en verden hvor alt endrer seg i et stadig raskere tempo, bør vi muligens basere mindre og mindre på magefølelse og mer og mer på data? En slags allianse hvor den geeky siden av bedriften, og den dresskledde siden forstår og respekterer hverandre, og hvor en rådgivende HiPPO stiller de riktige spørsmål, fremfor å presentere konklusjoner.

HiPPO + Geek = Sant.